Berømte drømmer i historien — fra Kekule til Lincoln

Mennesker har lyttet til drømmene sine siden sivilisasjonens begynnelse. Men det er først de siste 200 årene at vi har fått dokumenterte tilfeller der drømmene kan spores direkte til vitenskapelige oppdagelser, kunstneriske verk og historiske beslutninger. Noen av disse historiene er ekstraordinære.

Friedrich August Kekulé og benzenringen (1865)

Kekulé, den tyske kjemikeren, hadde lenge søkt strukturen til benzen — et sekskarbon-molekyl med egenskaper som ikke passet inn i de lineære karbonkjedestrukturene han kjente. Løsningen kom i en drøm.

Kekulé beskrev det selv i et foredrag i 1890: han drømte om atomer som danset og snoet seg, og plutselig formet en slange som beit sin egen hale — ouroboros, det urgamle symbolet på syklisitet. Kekulé våknet med innsikten: benzen er ikke en kjede, men en ring.

Benzens sykliske struktur var et av de viktigste fremskrittene i organisk kjemi og la grunnlaget for moderne kjemisk industri. Det kom fra en drøm om en slange.

Abraham Lincoln og drømmen om sin egen begravelse (1865)

Få dager før attentatet den 14. april 1865 beskrev Lincoln en drøm for sin kone Mary og sin venn Ward Hill Lamon:

Han vandret gjennom Det hvite hus og hørte gråtende stemmer. Han fulgte lydene til East Room — og der lå et lik på et katafalk, omgitt av soldater og sørgende. Han spurte hvem som var død. En soldat svarte: “Presidenten. Han ble drept av en attentatsmann.”

Lincoln ble skutt tolv dager etter denne drømmen.

Drømmens autentisitet er godt dokumentert — Lamon nedskrev den kort tid etter å ha hørt den. Om den var profetisk i streng forstand eller en bearbeiding av Lincolns reelle bekymringer for sin sikkerhet (han mottok hundrevis av drapstrusler) er umulig å fastslå.

Paul McCartney og “Yesterday” (1965)

McCartney har fortalt historien mange ganger: han våknet en morgen med en komplett melodi i hodet. Han gikk til pianoet for å sjekke at han ikke bare husket noe han hadde hørt — men melodien var ny.

Fordi han var redd for å glemme den, spilte han den umiddelbart og la den på bånd. Teksten var opprinnelig bare nonsens-ord (“scrambled eggs, oh my baby, how I love your legs”). Melodien ble “Yesterday” — ifølge Guinness World Records den mest innspilte sangen i historien, med over 2 200 coverversjoner.

McCartneys drøm er kanskje det mest kjente eksempelet på kreativ produksjon under søvn som ble til et konkret verk.

Otto Loewi og nervesignaleksperimentet (1921)

Otto Loewi, den østerriksk-tyske farmakologen, hadde i årevis lurt på om nerveimpulser var elektriske eller kjemiske. En natt i 1921 drømte han om et eksperiment som ville kunne avgjøre spørsmålet.

Han våknet, noterte ned eksperimentet, og sovnet igjen. Om morgenen kunne han ikke lese egne notater. Neste natt kom drømmen igjen — og denne gangen løp han direkte til laboratoriet.

Eksperimentet — der han overførte væske fra et frogs hjerte stimulert av vagusnerven til et annet hjerte og observerte at det andre hjertet også bremset — beviste at nerveimpulser er kjemiske, ikke elektriske. Det er grunnlaget for moderne nevrobiologi.

Loewi fikk Nobelprisen i fysiologi og medisin i 1936 for denne oppdagelsen. I sin nobelforelesning krediterte han drømmen.

Dmitrij Mendelejev og periodesystemet (1869)

Mendelejev arbeidet intenst med å organisere grunnstoffene etter atomvekt og egenskaper. Ifølge hans egen beretning kom løsningen i en drøm der han så en tabell der alle grunnstoffene falt på plass.

Han våknet og noterte tabellen umiddelbart — og fant bare én feil ved kontroll.

Periodesystemet er kjemiens mest grunnleggende organiserende prinsipp. Det lar seg ikke falsifisere at løsningen kom i søvnen — men det er konsistent med det vi vet om hjernens evne til å reorganisere kompleks informasjon under REM-søvn.

Srinivasa Ramanujan og matematikken fra gudinnen (1900-tallet)

Den indiske matematikeren Ramanujan — som aldri hadde formell matematisk utdannelse — produserte tusenvis av ekstraordinære matematiske formler og teorem. Han tilskrev mange av dem besøk av den hinduistiske gudinnen Namagiri i drømmene, som “skrev formler på tungen hans.”

Matematikerne som har undersøkt Ramanujans arbeid i ettertid — inkludert G.H. Hardy, som samarbeidet med ham — bekreftet at formlene var korrekte og av eksepsjonell dybde. Mange er fortsatt ikke bevist matematisk, men har blitt verifisert empirisk.

Ramanujan var enten i kontakt med noe vi ikke forstår, eller hjernen hans prosesserte matematiske mønstre under søvn på en måte som ikke er fullt forklart.

Hva disse historiene forteller oss

Det er lett å avfeie disse historiene som myter eller etterrasjonalisering. Noen av dem er det sannsynligvis. Men noen er godt dokumenterte og reiser genuine spørsmål om hva hjernen gjør under søvn.

Det vi vet fra nevrovitenskap er at søvnen — særlig REM-søvnen — er en tid da hjernen reorganiserer og kobler sammen informasjon på tvers av kategorier som den ikke kobler i våken, rasjonell tilstand. Prefrontal cortex — den logiske voktposten — er nedregulert. Assosiasjoner som ellers ville blitt avvist som ulogiske, tillates.

For en hjerne som allerede er ladet med et uløst problem, er dette det perfekte miljøet for uventede koblinger. Det kalles “incubation” i kreativitetsforskning — å la et problem ligge og la underbevisstheten arbeide med det.

Drømmene er kanskje ikke magiske. Men de er heller ikke tomme.

Les mer om hva forskning sier om drømmenes funksjon i guiden Hvorfor drømmer vi? og om profetiske drømmer i Profetiske drømmer.

Oppsummering

Historiens mest dokumenterte drømmescenarioer er fascinerende og lærerike:

• Kekulé drømte benzenringen som en slange — grunnlaget for moderne organisk kjemi
• Lincoln beskrev sin egen begravelse tolv dager før attentatet
• McCartney drømte melodien til “Yesterday” komplett og la den på bånd ved oppvåkning
• Loewi drømte eksperimentet som beviste kjemiske nerveimpulser — Nobelpris i 1936
• Mendelejev så periodesystemet i søvnen og noterte det umiddelbart
• Felles nevrologisk forklaring: REM-søvnen tillater uventede assosiasjoner som den rasjonelle hjernen ellers avviser

Les videre: Hvorfor drømmer vi? — Profetiske drømmer — Drømmene og hjernen

Delta i samtalen

Kommentarer

Har du drømt noe lignende? Del din opplevelse eller still et spørsmål.