Drømmer om å ikke få skreket — hva betyr det?

Hva betyr det å drømme at du ikke får skreket?

Noe farlig skjer, og du trekker pusten for å rope. Munnen åpner seg. Det kommer en pipelyd, eller ingenting. Du prøver igjen, hardere, og resultatet er det samme.

Drømmen hører til de mest utbredte som finnes, og den etterlater ofte en merkelig etterfølelse i halsen ved oppvåkning. Den har trolig to lag: ett som ligger i kroppen, og ett som ligger i det du bærer på.

Stemmen som ikke slipper ut

Lammelsen som også gjelder stemmen

Under REM-søvn er skjelettmuskulaturen koblet fra, og musklene som styrer stemmen er en del av det. Hjernen kan gi ordren om å rope uten at noe skjer. Drømmen tar imot den manglende lyden og gjør den til en del av handlingen.

Hvorfor det oppleves så sterkt

Å rope er noe av det mest instinktive vi gjør når vi er redde. At nettopp den reaksjonen faller bort, gir en hjelpeløshet få andre drømmer treffer like presist. Det er trolig derfor de fleste husker denne drømmen godt.

Det ordet du ikke fikk sagt

Ved siden av forklaringen finnes et innhold. Drømmen kommer ofte i perioder der noe er usagt — en innvending, en grense, en sannhet som koster å si høyt.

Hvem du ropte til

Hvis ingen i nærheten reagerte: Peker gjerne mot en følelse av å ikke bli hørt, i en relasjon eller på et sted der du har prøvd å si fra.

Hvis du ropte til noen du kjenner godt: Kan speile noe uavklart nettopp der. Hvem det var, er ofte den mest brukbare opplysningen drømmen gir deg.

Hvis du forsøkte å advare noen: Handler ofte om ansvar. Følelsen av å se noe komme uten å kunne stanse det, er kjent fra mange våkne situasjoner.

Hvis lyden kom, men altfor svakt: En vanlig variant. Kan tolkes som at du har sagt fra, men uten den vekten du skulle ønske du hadde.

Hvis du våknet av ditt eget rop: Skjer når atonien slipper akkurat idet forsøket gjøres. Det er ubehagelig, men det sier ikke noe mer om drømmen enn at den nådde helt frem til oppvåkningen.

Når den kommer sammen med andre drømmer

Noen kjenner igjen den samme situasjonen fra gang til gang, med det samme stedet og det samme ansiktet som ikke snur seg. Andre får den bare i perioder der mye står uavklart. Begge deler er vanlig, og forskjellen sier mer om hva drømmen henger sammen med hos deg enn om drømmen i seg selv.

Drømmen opptrer ofte i selskap med beslektede bilder: å falle, å drukne, å ikke få beveget seg. De deler samme kjerne — en kropp som ikke gjør det den skal i det øyeblikket det gjelder mest.

Kommer den ofte, og alltid med det samme ansiktet på den andre siden, er det verdt å ta det som en anledning til å tenke over hva som faktisk er usagt.

Kilder og videre lesning

• Ernest Hartmann, The Nature and Functions of Dreaming (2011) — om mareritt og følelsesmessig bearbeiding, relevant for hvorfor hjelpeløsheten i denne drømmen sitter så lenge etter oppvåkning.
• Matthew Walker, Why We Sleep (2017) — om REM-søvnen og muskellammelsen som også omfatter stemmen.
• Calvin Hall og Robert Van de Castle, The Content Analysis of Dreams (1966) — normative data, relevant fordi de viser hvor stor plass mislykkede handlinger tar i vanlige drømmer.