Drømmer om å redde noen — hva betyr det?

Hva betyr det å drømme om å redde noen?

Det er en av de drømmene som etterlater en med en merkelig kombinasjon av styrke og uro: du handlet, du grep inn, du reddet noen. Og så våkner du og lurer på hvem — og hva — du egentlig reddet.

Hvem er det du egentlig drar i land

Den du redder er en del av deg selv

Det er jungiansk drømmepsykologis mest konsistente funn på dette temaet: personene du redder i drømmene er nesten alltid aspekter av din egen psyke. Barnet du redder er din indre barn-side — den sårbare, lekne, avhengige delen av deg. Den hjelpeløse du drar opp fra vannet er en side av deg som er i ferd med å overveldes. Den utenfor i mørket er en del av deg som er isolert og avskåret.

Spør deg: hvem var det jeg reddet — og hva representerer de for meg?

Omsorgstrang og ansvarsfølelse

Noen mennesker er sterke omsorgspersoner av natur — de er de første til å se andres behov, de siste til å prioritere sine egne. Redningsdrømmene er særlig vanlige hos slike mennesker: psyken speiler rollen de spiller i det våkne livet.

Spørsmålet er da: hvem tar vare på deg? Og er det rom i livet ditt til at du også kan bli reddet?

Hjelpeløshet i virkeligheten — kompensert i drøm

Av og til vet du veldig godt hvem drømmens person representerer: det er noen i livet ditt som du ser sliter, som er i en vanskelig situasjon, og som du ikke vet hvordan du skal hjelpe. Drømmens redning er kompensasjonen — psyken gir deg det du savner muligheten til i virkeligheten.

Helten som arketyp

Redningen er ett av de arketypiske heltemotivene — noe av det dypest innleirede i menneskepsyken. Vi er programmert til å respondere på andres nød, og hjelpebehovet hos andre aktiverer noe av det primæreste i oss. Drømmens redning er aktivering av heltearketype.

Hvem du reddet — og hvor lett det var

Reddet du et barn, trenger din indre barneside oppmerksomhet — sårbarhet, lek og ufiltrert behov som kanskje undertrykkes til vanlig. Reddet du en kjent person, er det enten et ønske om å hjelpe dem i virkeligheten, eller så representerer de en side av deg selv. Reddet du en fremmed, er det gjerne en ukjent side av deg selv som er i fare eller i nød. Klarte du ikke å redde personen, kan det speile en følelse av utilstrekkelighet i omsorgssituasjoner — eller bearbeiding av en situasjon der du faktisk ikke kunne hjelpe. Var redningen lett og effektiv, er du godt koblet til dine egne ressurser og din evne til å handle. Og var den kaotisk og vanskelig, krever en vanskelig situasjon i livet ditt mer av deg enn det er enkelt å gi.

Fra Askeladden til Sigurd — helten som redder

Helten som redder den svake er ett av mytologiens mest universelle motiver — fra Heracles som befrir Promethevs til Sigurd som vekker Brynhild fra sin trollsøvn. I alle disse narrativene er redningshandlingen ikke bare ekstern — den er transformerende for helten selv.

I norsk folkemedisin og eventyrtradisjon er Askeladden prototypen: han hjelper de han møter på veien, og hjelpen han gir, bringer ham til slutt til suksess. Det som reddes, redder til gjengjeld den som reddet. Drømmens redning bærer dette mønsteret: det du hjelper frem, hjelper deg tilbake.

Kilder og videre lesning

• Carl Gustav Jung, Mennesket og dets symboler (1964) — helteskikkelsen som arketyp, og redningen som bilde på noe man redder i seg selv.
• Antti Revonsuo, «The reinterpretation of dreams: An evolutionary hypothesis of the function of dreaming», Behavioral and Brain Sciences 23(6), 2000 — threat simulation-teorien: faresituasjonen som hjernens øving.
• G. William Domhoff, The Scientific Study of Dreams (2003) — kontinuitetshypotesen, og hvorfor hvem du redder sier mest.