Drømmer om tenner — hva betyr det?

Halvannet tusen år med tanntap

En av de eldste bevarte tekstene om drømmetydning i det hele tatt tar for seg akkurat denne drømmen. Rundt år 200 skrev den greske forfatteren Artemidoros fra Daldis ned en systematisk drømmebok, Oneirocritica, der tenner ble tolket som representanter for medlemmer av husholdningen. Å miste en tann i drømme kunne varsle tap av en slektning, eller tap av penger og eiendom, avhengig av hvilken tann det gjaldt og hvordan den forsvant. Tanken om at tennene «står for» de nærmeste, har overlevd i ulike former helt frem til vår tid, selv om få av oss i dag tenker bevisst på det slik.

Det sier noe om denne drømmens kraft at den har blitt tolket, nesten uavbrutt, i snart to tusen år — lenge før noen visste noe som helst om søvnstadier, stresshormoner eller tanngnissing om natten. Tanndrømmer er da også blant de aller vanligste drømmene som er registrert i drømmeforskningen, på tvers av kulturer og tiår, noe som i seg selv er med på å forklare hvorfor så mange ulike tider har følt behov for å forklare dem.

Overtroen som overlevde

I folketro utbredt i store deler av Europa og Hellas ble det å miste tenner i en drøm gjerne forstått som et varsel om sykdom eller dødsfall i familien. Det er en dyster tolkning etter dagens standard, men den peker mot noe som fortsatt er sant den dag i dag: tanndrømmer oppleves som tunge, kroppslige varsler — noe som kjennes viktig når du våkner, selv om du ikke helt vet hvorfor.

I dag forstås denne gamle overtroen sjelden bokstavelig. De færreste av oss tenker lenger at en tanndrøm faktisk varsler et dødsfall i familien. Men selve intensiteten i drømmen — den ubehagelige refleksen av å kjenne etter med tungen når man våkner, bare for å være sikker på at tennene fortsatt sitter der de skal — har overlevd overtroen selv, som en slags kroppslig ekko av en gammel frykt. Det er nesten som om kroppen husker alvoret lenge etter at forklaringen bak det er glemt.

Fra varsel til symbol

Moderne tolkninger har for det meste forlatt varselet til fordel for symbolet. Tennene våre er en synlig del av ansiktet, og en drøm om at de faller ut kan derfor tolkes som en usikkerhet knyttet til eget utseende eller hvordan andre oppfatter deg — kanskje etter et jobbintervju, en date, eller en sosial situasjon der du følte deg vurdert på en måte du ikke helt kunne kontrollere. Denne tolkningen forsterkes ofte hvis drømmen også inneholder elementer av å føle seg naken eller eksponert; begge drømmene handler til syvende og sist om frykten for å bli sett slik man egentlig er, uten filtre.

Andre ganger handler drømmen mer om tap av kontroll enn om utseende i seg selv. Den sakte, nesten uunngåelige følelsen av at en tann løsner, er en presis metafor for noe som glir ut av hendene dine — en arbeidssituasjon, en relasjon, en plan du prøvde å holde fast i lenger enn du egentlig klarte. Å drømme om hender som ikke fungerer som de skal, deler noe av den samme følelsen av maktesløshet overfor noe du ikke får tak på.

En tredje lesning knytter drømmen til tid og livsfase. Vi mister melketenner som barn og får visdomstenner som unge voksne; mange opplever tannproblemer med årene som går. En drøm om tenner som faller ut kan derfor også peke mot en bevissthet om tiden som går, eller en uro knyttet til overgangen fra én livsfase til en annen — å flytte hjemmefra, bli forelder, eller se barna vokse opp og bli mer selvstendige. Den deler noe av symbolikken med drømmer om baby, som også handler om nye faser og forvandling, bare sett fra motsatt ende av livet.

Hvordan tennene forsvinner i drømmen, farger ofte tolkningen videre. Faller de ut én etter én, kan det speile noe som sakte forvitrer i livet ditt — en relasjon, et prosjekt, eller din egen energi, uten at det nødvendigvis er merkbart for andre ennå. Faller alle sammen på en gang, kjennes det gjerne som et akutt sammenbrudd, selv om virkeligheten sjelden er like dramatisk som følelsen tilsier. Og å se seg selv tannløs i et speil forsterker gjerne koblingen til selvbilde og selvkonfrontasjon — speilet legger til et ekstra lag av å måtte se på det.

Det kroppen kanskje forteller

Nyere søvnforskning har lagt til et helt nytt lag i tolkningen: en mulig fysisk forklaring, ved siden av den symbolske. Noen studier har antydet en sammenheng mellom tanndrømmer og tanngnissing — bruksisme — eller annen irritasjon i munnen under søvn, selv om denne koblingen ikke er fullstendig klarlagt i forskningen. Kombinert med at tanndrømmer er sterkt knyttet til dagliglivets stress og angst mer generelt, gir dette et bilde av en drøm som kanskje virker fra to kanter samtidig: en kjeve som er anspent, og et sinn som er det.

Fra Artemidoros’ husholdningsvarsel, via middelalderens dødsvarsel, til dagens snakk om bruksisme og selvbilde — den samme grunnleggende drømmeopplevelsen har fått nye forklaringer i hver tidsalder, uten at den noen gang har sluttet å plage dem som våkner av den. Det er kanskje det mest interessante ved tanndrømmen: forklaringen har skiftet fullstendig gjennom to tusen år, mens selve opplevelsen — det instinktive behovet for å telle tenner med tungen idet du våkner — har holdt seg helt uforandret.

Kilder og videre lesning

• Artemidoros fra Daldis, Oneirocritica (ca. 150–200 e.Kr.) — eldste bevarte systematiske drømmebok, med tenner tolket som representanter for husholdningens medlemmer.
• Calvin Hall & Robert Van de Castle, The Content Analysis of Dreams (1966) — normative data på hvor utbredt tanndrømmer er på tvers av mennesker.
• G. William Domhoff, The Scientific Study of Dreams (2003) — kontinuitetshypotesen, om sammenhengen mellom stress i dagliglivet og gjentakende drømmetemaer som tenner.