Norrøne drømmesagaer — da drømmene styrte skjebnen

I norrøn kultur ble drømmer ikke tolket — de ble lyttet til. En drøm var ikke et symbol å analysere i morgentimene. Det var et budskap, et varsel, en skjebnebeskrivelse som krevde handling.

Sagaenes drømmesyn er fundamentalt annerledes enn det moderne psykologiske perspektivet — og like fascinerende.

Drømmenes status i norrøn verden

For norrønene var drømmene kategorisert i distinktte typer med ulik troverdighet og kilde:

Draumar — vanlige drømmer, kanskje bare støy fra hverdagen.

Spádómar — spådomsdrømmer, som varslet om fremtiden og kom fra nornene eller andre overnaturlige krefter.

Sendings — drømmer sendt av fiender med magisk intensjon for å skade eller forstyrre.

Haugbuar-besøk — drømmer der avdøde, inkludert haugebeboere (de døde i gravhaugene), kom tilbake med budskaper.

Det å tolke drømmer — “draumtyðning” — var en anerkjent kunst, og de som behersket den ble rådspurt på linje med andre vismenn.

Njålssagas varselsdrøm

I Njålssaga — regnet som den fremste av alle islandssagaer — drømmer Flosi en natt før slaktet på Bergthorshvol (der Njål og familien hans brenner inne) en mørk og presist varslende drøm:

En mann i stormende fjellvær på Lómagnúpur — kledde i geiteskinn, bar en stav. Han ropte navnene på alle menn som kom til å dø i den kommende kampen, ett for ett. Da Flosi våknet og fortalte drømmen, var det ingen som tvilte: dette var ikke bare en drøm. Det var et varsel.

Sagaen bruker drømmene som strukturelle varsler — de er ikke tilfeldige drømmescener, de er fortellermessige indikatorer på hva som kommer, og karakterene handler deretter. Det er en funksjon drømmene har i nesten alle de store sagaene.

Egils saga og Egils innsiktsdröm

Egil Skallagrimsson — Islands viktigste skald og en av sagalitteraturens mest komplekse karakterer — har en serie drømmer i sagaen som alle viser seg å varsle nøyaktig. Etter sønnens Böðvars drukningsdød drømmer Egil om sønnen som besøker ham og snakker med ham — en trøstende og avklarende drøm som Egil bruker som utgangspunkt for diktet “Sonatorrek” (Sønnetapet), ett av norrøn litteraturs mest personlige og dyptgripende verk.

Drømmens besøk er her ikke bare et varsel, men en kilde til forståelse og kreativt materiale.

Volve-drømmene og profetiene

Völvene — de norrøne spåkvinnene — praktiserte en form for rituell søvn kalt “seiðr” der de gikk inn i endrede bevissthetsstilstander for å motta syn og drømmer. Det er mulig at dette var en form for kontrollert hypnagog eller drømmende tilstand — den biologisk reelle overgangssfæren mellom søvn og våkenhet der visjoner er særlig tilgjengelige.

Eddadiktet Völuspá — Völvens spådom — er den mest kjente norrøne profetitepksten, der en oppvekket völve gjenforteller verdens skapelse og undergang. Den åpner med en bevissthet som er blitt hentet fra søvn.

Draumkvæde — det norske drømmeeposet

Norsk litteratur har sitt eget unike drømmeverk: Draumkvæde, et middelaldersk norsk dikt av ukjent opprinnelse, der en mann kalt Olav Åsteson sover gjennom julen (fra julaften til trettendedagen) og reiser gjennom en omfangsrik drømmeverden som minner om Dantes “Guddommelige komedie”.

Åsteson reiser gjennom skjærsild, møter djevler og sjeler av avdøde, og vender tilbake med en detaljert rapport om hva som venter på den andre siden. Diktet ble fremført ved våk og begravelser og binder kristen eskatologi til norrøn drømmefundamentalisme.

Draumkvæde er enestående i nordeuropeisk litteratur som et langt fortellende dikt der en drøm er selve begivenheten.

Hvad skiller norrøn drømmetro fra moderne psykologi

Det fundamentale skillet er synet på drømmenes kilde. Moderne psykologi plasserer drømmene inne i drømmeren — de er produktet av hjernens bearbeiding av drømmerens eget materiale. Norrøn drømmefundamentalisme plasserte mange drømmer utenfor drømmeren — de kom fra nornene, fra avdøde, fra guder, fra fiender med magisk kraft.

Det er ikke nødvendigvis et bedre eller dårligere syn. Det er et annet syn.

Men det deler én innsikt med moderne drømmepsykologi: drømmene er meningsfulle. De bærer informasjon som er verdt å lytte til. Og å avvise dem som irrelevante er en form for selvbedrag.

Jung ville ikke ha vært uenig med en norrøn draumtyðir om at drømmene kommuniserer noe viktig. Han ville bare ha plassert kilden annerledes.

Oppsummering

Norrøn drømmefundamentalisme er en av de rikeste og mest sofistikerte drømmekulturene i europeisk historie:

• Drømmer var varsler, budskaper og skjebne — ikke symboler for psykologisk analyse
• Sagaene bruker drømmer som strukturelle elementer: de varsler alltid noe som skjer
• Völvenes “seiðr” var en ritualisert form for drømmende/hypnagog søvntilstand
• Draumkvæde er et unikt norsk litterært verk der en julesøvn er en reise til de dødes rike
• Felles med moderne psykologi: drømmene er meningsfulle og bærer informasjon

Les videre: Profetiske drømmer — Berømte drømmer i historien — Troll — hva det betyr å drømme om troll

Delta i samtalen

Kommentarer

Har du drømt noe lignende? Del din opplevelse eller still et spørsmål.