Sommerfugl som symbol — hva betyr det å se en?

Du sto stille, og den satte seg på armen din. Eller den fulgte deg langs stien lenger enn et insekt har noen grunn til, eller den kom inn i stua en dag i februar da det ikke fantes en sommerfugl i hele landet. Et sted meldte spørsmålet seg med en gang: betydde det noe?

Sommerfuglen er trolig det mest brukte bildet vi har på forvandling, og den var det lenge før noen skrev det ned. Det uvanlige ved den er at meningen ikke er påklistret utenfra. Den ligger i dyret selv.

Larven som ikke vet hva den skal bli

En larve spiser, vokser og skifter hud. Så spinner den seg inn, og inne i puppen skjer noe som er vanskelig å tro på selv når man vet at det stemmer: store deler av kroppen løses opp og bygges om. Det som kommer ut, har vinger, øyne og et helt annet liv enn det som gikk inn.

Ingen har måttet finne på at dette ligner noe. Kulturer som aldri har hørt om hverandre, har landet på den samme koblingen, fordi bildet ligger åpent i naturen. Derfor peker sommerfuglen så ofte mot overganger — det du var, det du holder på å bli, og den uoversiktlige tiden imellom.

Det er også derfor symbolet gjerne dukker opp i perioder der noe er i ferd med å endre seg uten at det ennå har tatt form. Puppen er ikke en pause. Den er den mest dramatiske delen.

Sjelen som fikk vinger

Grekerne hadde ett ord for begge deler. Psyche betydde sjel, og det betydde sommerfugl. Det er et av de tydeligste sporene vi har etter hvordan dyret ble sett: som noe som forlater kroppen og letter.

I kristen tradisjon ble den samme koblingen ført videre, der larven, puppen og den utfløyne sommerfuglen kunne leses som liv, grav og oppstandelse. Motivet finnes igjen i gravkunst gjennom flere hundre år.

Dette er kulturhistorie, ikke dokumentasjon. Det forteller hva mennesker har lest inn i dyret, ikke hva dyret gjør. Men det forklarer hvorfor følelsen som melder seg når en sommerfugl kommer nær, er så gjenkjennelig på tvers av folk som ellers tror helt ulike ting.

Fivrelde, sommerfugl og navnene vi ga den

Ordet sommerfugl er en beskrivelse mer enn et navn: en fugl som hører sommeren til. Det eldre norske ordet er fivrelde, som fortsatt lever i nynorsk og i dialekt, og som henger sammen med svenske fjäril og tyske Falter. Alle tre peker mot flakking og flagring heller enn mot sjel.

Det er verdt å merke seg. Der grekerne så noe som forlot kroppen, ser de nordiske navnene noe som hører årstiden til og som beveger seg uforutsigbart. Her har sommerfuglen trolig vært et tegn på at året har snudd, mer enn et bud fra den andre siden.

Den som satte seg på deg, og den som kom inn i stua

To spørsmål går igjen, og begge har et ganske jordnært svar ved siden av det symbolske.

En sommerfugl som lander på huden din, gjør trolig det den gjør på fuktig jord og langs vannkanter: den søker salt og mineraler. Svette inneholder begge deler. At den valgte deg, handler oftere om at du sto stille lenge nok enn om at du ble valgt ut.

Sommerfuglen i stua midt på vinteren er sjelden et under heller. Enkelte arter overvintrer som voksne, gjerne på loft, i kjellere og bak gardiner, og våkner når et rom blir varmt nok. Neslesommerfuglen gjør dette regelmessig i norske hus. Sitronsommerfuglen overvintrer også som voksen og er blant de første som viser seg ute om våren.

Farge er det tredje spørsmålet. Fargesystemene som sirkulerer på nettet — gul betyr det ene, hvit det andre — er nye, og de er ikke enige med hverandre. Det finnes ingen gammel, felles tradisjon å slå opp i. Den grønne sommerfuglen du så, er derfor trolig lettere å finne igjen i en artsbok enn i en symbolordbok. Grønne arter er det få av i Norden, og de er små.

Betyr det at møtet ikke var noe? Nei. Det betyr at det ikke var et varsel. Eksperimentell psykologi har vist hvor systematisk vi undervurderer hvor ofte påfallende sammentreff faktisk skjer — de er usannsynlige hver for seg og nesten uunngåelige til sammen. Det som gjør et møte betydningsfullt, er som regel hva du bar på da det skjedde.

Når den kommer like etter et dødsfall

Dette er den vanligste versjonen av spørsmålet, og den fortjener å behandles varsomt.

Svært mange forteller om en sommerfugl som kom i dagene etter at noen døde — i kirkegangen, på graven, inn gjennom et vindu. Det finnes ingen dokumentasjon på at slike møter er beskjeder, og det er ærlig å si det rett ut.

Men det er ikke det samme som at opplevelsen var en feil. Sorgforskningen har lenge beskrevet at det å finne en form for fortsatt forbindelse til den døde sjelden er et hinder for å komme videre, og ofte er en del av det. J. William Wordens modell over sorgens oppgaver handler nettopp om å finne den dødes plass i livet som fortsetter, ikke om å legge den bort.

Bestemmer du deg for å la sommerfuglen bety noe, er du altså ikke naiv. Du gjør noe mennesker har gjort lenge, og du gjør det med et dyr som passer usedvanlig godt til oppgaven. Drømmer du derimot om en sommerfugl, er det et annet spørsmål med et annet svar — det handler oftere om forvandling i ditt eget liv enn om noen andres, på samme måte som drømmer om en avdød person oftest handler om den som drømmer.

Kilder og videre lesning

• Carl Gustav Jung, Mennesket og dets symboler (1964) — om arketyper og forvandling, og om hvorfor bilder som puppen og vingene dukker opp uavhengig av kultur.
• Richard Wiseman — eksperimentell psykologi om varsler og sannsynlighet, relevant for hvorfor et påfallende sommerfuglmøte føles usannsynlig selv når det ikke er det.
• J. William Worden — sorgens oppgaver som modell, relevant for sommerfuglen som kommer i dagene etter et dødsfall.